Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Å smøre ricinusolje i navlen har blitt en populær trend på sosiale medier, men ricinusolje har vært brukt i århundrer.
Ricinusolje er en tykk, lys vegetabilsk olje som presses ut av frøene til Ricinus communis. Selv om ricinusfrø inneholder det kraftige giftstoffet ricin, inneholder ricinusolje som er fremstilt på riktig måte ikke ricin i klinisk betydelige mengder. Ricin er vannløselig, ikke oljeløselig, og skilles ut fra oljen under bearbeidingen.1–3
Ricinusolje er kjemisk sett uvanlig fordi omtrent 85 % til 95 % av fettsyrene i oljen består av ricinolsyre. Når ricinusolje svelges, er det ricinolsyren som gir den stimulerende avføringsvirkningen. Når den brukes lokalt, fungerer oljen hovedsakelig som et okklusivt fuktighetsgivende middel som bidrar til å myke opp huden og redusere fuktighetstapet. Mange andre bruksområder stammer fra tradisjonell medisin, men tradisjonell bruk bør ikke forveksles med klinisk dokumentasjon.1
Å smøre navlen med olje knyttes ofte til det ayurvediske synet på navlen som et viktig energisenter. Sosiale medier har gitt denne praksisen et nytt navn – «navel pulling» – og det fremsettes påstander om alt fra mindre oppblåsthet og bedre søvn til hormonbalanse, fruktbarhet og vekttap. Disse påstandene går langt utover det foreliggende bevismaterialet.
Den sentrale oppfatningen er at navlen utgjør en spesiell vei som gjør at oljer kan nå blodomløpet og de indre organene. Talsmenn på nettet hevder at noen få dråper kan redusere oppblåsthet, forbedre fordøyelsen og søvnen, skape hormonbalanse eller fremme fruktbarheten. Ingen kliniske studier har påvist disse effektene.
Den foreslåtte forklaringen dreier seg vanligvis om den såkalte Pechoti-kjertelen. Siden mange påstander om navleolje bygger på denne strukturen, er det viktig å stille et grunnleggende spørsmål: Finnes den egentlig?
I beskrivelser på nettet fremstilles Pechoti-kjertelen som en struktur bak navlen som er forbundet med tusenvis av blodkar, noe som angivelig gjør at oljer kan komme inn i blodomløpet og spres gjennom hele kroppen. Denne påstanden knyttes noen ganger til navlestrengen, som før fødselen transporterte blod mellom fosteret og morkaken.
Moderne anatomi anerkjenner ikke eksistensen av en Pechoti-kjertel. Det finnes ingen anatomibøker, medisinske databaser eller fagfellevurdert litteratur som omtaler en Pechoti-kjertel.
Etter fødselen lukker navlestrengen seg og blir til ligamentum teres i leveren. Deler av navlestrengsarteriene utvikler seg til de mediale navlestrengsbåndene. Disse fibrøse restene er anatomisk viktige, men de er verken kjertler eller åpne kanaler som tar opp stoffer som føres inn i navlen. Hos voksne er navlen et arr som har dannet seg der navlestrengen satt fast.4
Det betyr ikke at det ikke kan skje noe når man masserer olje inn i magen. Oljen kan pleie huden, mens varme, berøring og massasje kan virke avslappende. Disse vanlige virkningene viser ikke at det finnes en unik vei fra navlen til organene.
Ricinusolje virker på forskjellige måter, avhengig av hvordan den brukes. Når stoffet svelges, frigjør enzymer i tynntarmen ricinolsyre. Ricinolsyre aktiverer reseptorer i tarmens glatte muskulatur, noe som øker peristaltikken og gir en avføringsfremmende virkning. Den samme reseptormedierte virkningen kan fremkalle livmorsammentrekninger, og derfor bør ricinusolje ikke inntas oralt under svangerskapet, med mindre det er uttrykkelig foreskrevet av en fødselslege.5,6
Lokal bruk er noe annet. Lakserolje kan myke opp de ytre hudlagene og redusere fuktighetstapet, men det foreligger ingen bevis for at påføring i navlen fører til at tarmene, livmoren, eggstokkene, leveren eller andre indre organer får en klinisk betydelig dose. Man kan derfor ikke anta at den orale avføringsvirkningen oppstår ved lokal bruk.
Før fødselen inneholder navlestrengen blodkar som forbinder fosteret med morkaken. Etter at navlestrengen er kuttet, lukker disse blodkarene seg og blir til fibrøse rester. De er fortsatt nyttige anatomiske orienteringspunkter, men fungerer ikke som transportveier i voksen alder.
Navlen er dekket av hud og arrvev. Formen gjør at den kan fange opp olje, svette, smuss og mikroorganismer, men den har ikke noe spesielt absorberingssystem. En ingrediens som kan trenge gjennom huden, vil være underlagt de samme generelle prinsippene for hudpenetrasjon, uansett om den påføres i nærheten av navlen eller et annet sted.
Det finnes ingen pålitelige bevis for at oljebehandling av navlen forbrenner magefett, fører til vekttap, renser kroppen for giftstoffer, balanserer hormonene, forbedrer fruktbarheten eller behandler endometriose eller cyster på eggstokkene. Disse påstandene mangler også en troverdig overføringsmekanisme. Vedvarende smerter i bekkenet, alvorlige menstruasjonsplager eller mistanke om problemer med eggstokkene bør undersøkes av lege, i stedet for å behandle seg selv med en olje som påføres lokalt.
Fordelene når det gjelder lindring av fordøyelsesplager er mer nyanserte. Systematiske oversikter tyder på at magemassasje kan øke avføringsfrekvensen og redusere enkelte symptomer på uregelmessig avføring . Disse studiene undersøkte imidlertid massasje – ikke opptak av ricinusolje gjennom navlen. Hvis noen føler seg bedre etter å ha massert ricinusolje inn i magen, kan massasjen, varmen, avslapningsresponsen eller naturlige svingninger i symptomene være mer sannsynlige forklaringer enn en spesiell virkning knyttet til navlen.7,8
Det sterkeste argumentet for å bruke ricinusolje lokalt er at den fungerer som en pleiende hudolje. Viskositeten og fettsyresammensetningen kan bidra til å myke opp huden og redusere fuktighetstapet. Utover det er bevisene fra studier på mennesker foreløpige. En liten, ukontrollert studie av en krem med ricinusolje mot hyperpigmentering under øynene viste forbedringer, men uten en placebogruppe kan man ikke fastslå at det var ricinusoljen som forårsaket endringene.9
I en liten studie ble bruk av ricinusoljekompresser vurdert hos eldre voksne med uregelmessig avføring. Pakningene førte ikke til økt antall avføringer eller større mengde avføring, selv om enkelte symptomer, blant annet anstrengelse ved avføring, ble bedre under bruk. Dette funnet er interessant, men beviser ikke at ricinusolje trengte inn i tykktarmen, og det kan ikke overføres til noen få dråper som legges i navlen. På samme måte gir studier der ricinusolje er inntatt oralt for å fremme tarmforberedelsen, ikke belegg for bruk av lokale kompresser eller smøring av navlen.10,11
Hvis du vil prøve ricinusolje som hudolje til utvortes bruk, bør du først påføre en liten mengde på innsiden av underarmen og holde øye med om det oppstår rødhet, kløe, hevelse eller utslett i løpet av de neste 24 timene. Bruk bare noen få dråper på ren, intakt hud. Avbryt bruken dersom irritasjon oppstår. Siden ricinusolje er tykk og setter flekker på tekstiler, bør du beskytte klær og sengetøy. Det foreligger ingen vitenskapelig belegg for at det er nødvendig å la det sitte i navlen over natten eller å kombinere det med varme.
Ikke påfør olje på en navle som er irritert, infisert, nylig piercet eller ikke helt leget. Personer med kjent allergi eller tidligere kontaktdermatitt forårsaket av ricinusolje bør unngå å bruke den. Alle som har uforklarlige eller sterke magesmerter, oppkast, feber, blødninger i mage-tarmkanalen, mistanke om tarmobstruksjon eller vedvarende endringer i avføringsvanene, bør oppsøke lege i stedet for å bruke navleolje, magemassasje eller et kastoroljepakke. Gravide bør unngå å innta ricinusolje og rådføre seg med sin fødselslege før de påfører den på magen. Det er ikke kjent at lokal påføring gir samme effekt som ved oral inntak, men det foreligger begrensede direkte sikkerhetsdata.
Påføringsmetode | Hva det faktisk når | Typisk bruk | Hovedrisiko |
|---|---|---|---|
Påføring på navlen | Kun huden ved og rundt navlen. | Massér inn noen få dråper i navlen og la det virke over natten. | Lav, men det er fare for infeksjon hvis huden er skadet. |
Ricinusolje-kompress | Huden over hele bukveggen. | En klut dyppet i olje, som legges på i en time, flere ganger i uken. | Hudirritasjon ved langvarig bruk. |
Oralt ricinusolje | Tynntarmen, deretter tykktarmen. | 15 til 60 ml i henhold til anvisninger fra helsepersonell. | Kramper, tap av elektrolytter; kontraindisert under graviditet. |
Hvis målet er reell lindring av fordøyelsesplager, er det langt mer dokumentasjon som støtter oral inntak – som er godkjent av det amerikanske legemiddelverket (FDA) – enn påføring på navlen alene.
Betydelige legemiddelinteraksjoner utgjør først og fremst en risiko når ricinusolje inntas. Som et stimulerende avføringsmiddel kan det forårsake kramper, diaré, dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Rask tarmpassasje kan også påvirke tidspunktet for inntak eller opptaket av legemidler som tas gjennom munnen. Det bør ikke kombineres uten videre med andre stimulerende avføringsmidler, og bør ikke brukes ved mistanke om tarmobstruksjon, akutte uforklarlige magesmerter, blindtarmbetennelse eller alvorlig inflammatorisk tarmsykdom.
Personer som tar reseptbelagte legemidler eller har kroniske sykdommer i mage-tarmkanalen, nyrene eller hjertet, bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker dette produktet oralt. Ved lokal bruk er de viktigste risikoene hudirritasjon, allergisk kontaktdermatitt og påføring på skadet hud.
Når bør du oppsøke lege i stedet for å ty til ricinusolje: hvis forstoppelsen har vart i mer enn to uker, hvis den ledsages av uforklarlig vekttap, blod i avføringen eller sterke magesmerter, eller hvis du er gravid og har fordøyelsesproblemer. Oppblåsthet og menstruasjonssmerter som er så sterke at de påvirker hverdagen, bør også undersøkes av lege i stedet for å bli behandlet med en alternativ velværemetode, siden de kan ha underliggende årsaker – alt fra endometriose til skjoldbruskproblemer – som en lokal olje ikke kan avhjelpe.
For de fleste friske voksne med intakt hud anses bruk om natten generelt å medføre lav risiko. Langvarig daglig kontakt kan i enkelte tilfeller føre til mild hudirritasjon hos personer med sensitiv hud. Vær derfor oppmerksom på rødhet eller kløe, og ta pauser hvis dette oppstår.
Nei. Et eventuelt flatere utseende som blir omtalt på sosiale medier, kan langt mer sannsynlig forklares med normale svingninger i oppblåsthet, endringer i væskeansamling eller kortsiktige effekter av selve massasjen, ikke med fettnedgang som følge av olje påført huden.
Det foreligger ingen kliniske bevis for denne spesifikke bruken. Ricinolsyre har generelt en reell betennelsesdempende virkning ved lokal påføring, men ingen studier har spesifikt undersøkt om påføring på navlen lindrer menstruasjonssmerter.
Ved en ricinusoljebehandling dekkes hele magen med en oljedynket klut, og det er nettopp denne metoden som er undersøkt i studier av uregelmessig avføring. Ved «navel pulling» påføres oljen kun på selve navlen, noe som ikke har vært gjenstand for egne studier.
Ja. Det er ingen forskjeller mellom kjønnene når det gjelder denne praksisen eller huden rundt navlen. Eventuelle fordeler eller risikoer gjelder på lik linje.
Jamaicansk svart ricinusolje blir ristet før den presses, noe som gir den en mørkere farge og en litt annen duft, men innholdet av ricinolsyre og de lokale virkningene er sammenlignbare med vanlig kaldpresset ricinusolje.
Siden det ikke foreligger noen påvist systemisk mekanisme, er resultatene som brukerne rapporterer om inkonsekvente og i stor grad anekdotiske. Hvis huden rundt navlen blir mykere, merkes dette vanligvis innen én til to uker etter jevnlig bruk.
Det er uvanlig hos personer med intakt hud, men navlen kan fange opp fuktighet og bakterier, så hvis du har et kutt, en piercing eller irritasjon der, øker risikoen ved å påføre olje. Ren og tørr hud reduserer denne risikoen.
Det foreligger ingen bevis for at påføring på navlen har en avføringsfremmende virkning. Mild magesmassasje kan hos noen bidra til å lindre uregelmessig avføring, men ricinusolje som tas gjennom munnen virker på en annen måte etter fordøyelsen.
Påstanden kombinerer tradisjonelle forestillinger om navlen med anatomisk språk som høres moderne ut. Gjentakelser på nettet kan gi inntrykk av at teorien er medisinsk bevist, selv om det ikke finnes noen anerkjent anatomisk struktur som stemmer overens med beskrivelsen.
Konsentrerte essensielle oljer øker risikoen for irritasjon og allergisk kontaktdermatitt. Med mindre det foreligger en klar grunn til å bruke den og den er riktig fortynnet, er ren ricinusolje det enkleste alternativet. Gjør en lappetest på alle nye blandinger til utvortes bruk.
Inntak av ricinusolje kan fremkalle livmorsammentrekninger og bør ikke brukes under svangerskapet, med mindre det er foreskrevet av en fødselslege. Lokal bruk på navlen er ikke undersøkt i tilstrekkelig grad. Selv om den systemiske eksponeringen forventes å være langt lavere enn ved oral bruk, bør gravide drøfte lokal påføring på magen med sin behandlende lege, i stedet for å anta at det enten er effektivt eller risikofritt.
Det er lite sannsynlig at det å smøre ricinusolje i navlen vil gi de omfattende fordelene som fremheves på nettet. For de fleste friske voksne utgjør en liten mengde på intakt hud sannsynligvis en lav risiko og kan gjøre huden mykere. Men det finnes ingen anerkjent Pechoti-kjertel, ingen spesifikk bane fra navlen til organene, og ingen kliniske bevis for at smøring av navlen med olje avgifter kroppen, balanserer hormonene, forbedrer fruktbarheten, behandler gynekologiske lidelser eller fører til vekttap. Den velkjente avføringsvirkningen av ricinusolje ved oral inntak bør ikke forveksles med virkningene ved påføring på huden. Hvis du velger et produkt til utvortes bruk, bør du velge ren ricinusolje, utføre en lappetest først og oppsøke lege ved vedvarende symptomer knyttet til fordøyelsen, bekkenområdet eller hormonbalansen.
Se gjennom iHerbs utvalg av ricinusolje for å finne en ren, kaldpresset variant, og snakk med helsepersonell før du bruker den mot fordøyelses- eller hormonrelaterte plager.
Referanser:
ANSVARSFRASKRIVELSE: Disse påstandene er ikke vurdert av Food and Drug Administration (FDA). Disse produktene er ikke ment for å diagnostisere, behandle, helbrede eller forebygge sykdom.
